Velkommen til denne visjonsreisen for å finne et svar fra noe som er større enn deg.
Først og fremst,
Tegn hele deg der du er.
Kjenne føtter,
Bein,
Rumpe,
Overkropp,
Armer,
Hender,
Hodet.
Tegn hele deg og kjenne etter hvordan du har det nå.
Og tegn de omgivelsene du er i.
Enten du sitter på en stol,
På en pute,
Ligger i en seng,
Kanskje er ute og går.
Hvis du er ute og går,
Så vil jeg anbefale deg å finne et sted hvor du kan sitte ned.
Hvis du har det ok der du er,
Kanskje har slått av mobiltelefonen eller satt den i lydløs modus,
Så vil jeg invitere deg til å lukke øynene.
Nå ser jeg for deg at du vil ut på en reise for å finne et spørsmål til noe som er viktig for deg.
Nå ser jeg for deg at du reiser deg opp og beveger deg ut fra det stedet du er nå.
Du beveger deg ned mot vannet,
Havet,
Og er bevisst hvordan du kommer deg til havet.
Når du ankommer havet,
Så ligger det en skute og venter på deg.
Det er en liten skute.
Det lille mannskapet som er der venter på deg,
Ønsker deg velkommen.
Så fort du går ombord,
Kaster deg loss og beger seg ut på en reise over havet.
Det er i utgangspunktet fint vær,
Men etter hvert begynner det å blåse opp.
Bølgene begynner å rulle.
Kanskje blir du litt redd.
Kanskje synes du er spennende.
Du holder deg ute,
Og det begynner å regne litt.
Du kan kjenne regndråpene mot huden,
Men det er ganske varmt.
Du står der i bøven og ser mot fremtiden.
Etter en god stund får du øye på land.
Landet kommer nærmere,
Og du ser en liten brygge.
Gradvis legger skuta til bryggen.
Du går i land mens mannskapet venter.
Fra bryggen ser du at det går en bred stil innover i landet,
Innover i skogen.
Det er en høy skog,
En løvskog.
Det er vakkert.
Lyset skinner gjennom.
Ettersom du går inn i skogen kan du lukte mosen,
Trærne blomstrende.
Ettersom du går dypere inn i skogen kan du kjenne at sien blir mindre og mykere.
Kanskje ser du et dyr eller et fuld.
Ettersom du går dypere inn i skogen blir det mørkere ettersom lyset ikke klarer å helt filtrere gjennom alle bladene over og rundt deg.
Du kjenner at spenningen øker,
Men du fortsetter å gå.
Ettersom du går bortover denne veien ser du en liten kurv med litt mat,
Litt frukt,
En brødskalk.
Du vet ikke hvem den er sin,
Men det føles som du kan ta den med deg.
Du går videre.
Du begynner å bli sulten når du spiser litt av frukten.
Du setter deg ned og bare nyter den mørke skogen som lukter fred.
Etter en stund går du videre.
Nå begynner du å lysne.
Du kommer ut av skogen og du ser veien snor seg oppover et ganske bratt fjell.
Høysomlig strever du deg opp denne bratte stien som snor seg rundt steiner og grus.
Det er ikke lenger trær,
Men noen små busker her og der.
Du blir varm.
Du begynner å tenke hva skal du spørre denne vise om hvis du treffer den?
Hva er det som er viktig for deg?
Hva er det du trenger å vite nå mens du går hverende spørsmålet rundt i deg?
I hodet,
I hjertet,
I maven.
Hva er det du trenger å vite for å ta ett skritt videre i livet ditt?
For å gjøre det riktige,
Du fortsetter å gå.
Solen begynner å helle.
Det begynner å bli mørkere.
Du er litt usikker.
Du lurer på om du vil komme frem i tide før det blir mørkt.
Men i det himmelen begynner å flamme rød,
Så ser du en åpning i en hule.
Endelig kommer du frem til hulen.
Det er en ganske stor hule.
Det er sikkert to meter i omkrets.
Og der litt inn i hulen ser du en person som vinker til deg og som går inn over i hulen og vinker at du skal følge etter.
Du følger etter inn i hulen.
Inn i hulen er det en liten seng,
Noen små ting,
Et par enkle stoler å sitte på.
Og der er det et lys som brenner.
Personen peker på sengen og antyder at du kan legge deg og hvile.
Før du legger deg til å hvile gir du personen denne kurven du fant på veien.
Det er litt frukt,
En brødskant.
Personen takker.
Du peker igjen mot sengen når du legger deg ned og kjenner at du er veldig trøtt.
Du tenker deg likevel at du ikke kan sove der uten å ha introdusert deg selv engang.
Men før du vet det så sovner du.
Du drømmer om det du vil spørre denne personen om.
Og så våkner du.
Du vet ikke hvor lenge du har sovet.
Den fremmede,
Den eldre personen sitter og ser på deg med et uendelig,
Vennlig blikk.
Du setter deg opp.
Du får litt å drikke.
Personen deler brødskalken med deg der det spiser litt frukt.
I det du er ferdig med å spørre det du skal spørre om,
Så holder den gamle fremmende hånden for å være stille.
Så gir personen deg en liten lapp krøllet sammen.
Personen legger lappen i hånden din og lukker hånden din rundt lappen.
Så reiser personen seg og antyder at du skal følge etter ut av hulen.
Du følger ut av hulen.
I utkanten av hulen gir personen deg en varm og lang klem.
Du har enda ikke vekslet noen ord.
Du står der med lappen i hånden og skjønner at det er på tide å gå.
Du er overrasket.
Det er morgen og lyst og varmt.
Og igjen beveger du deg nedover denne fjellstien vekk fra hulen.
Du snur deg en gang og ser den gamle vinken til deg,
Vennlig og fast.
Så fortsetter du nedover.
Du snur deg igjen og personen er borte.
Snart kommer du ned til en skogholdte.
Du går glad og lett gjennom denne mørke stien gjennom skogen.
Du er spent.
I åpningen der du fant kurven med frukt og brød,
Setter du deg ned,
Spent,
Og åpner lappen du fikk av den gamle.
Når du leser hva det står,
Lukker du lappen sammen igjen,
Holder den i hånden og fortsetter reisen tilbake til brygget.
Der ligger skuta og venter på deg.
Så fort du er ombord,
Kaster de i loss og begynner å seile tilbake.
Tilbake dit du kom fra.
Så gir du deg tilbake samme veien som du kom i går.
Du tenker over det som sto på lappen.
Det sto ikke med vanlige ord,
Men du vet allikevel i maven i hjertet hva det sto.
Du kjenner på dette svaret mens du beveger deg hjemover.
Tilbake der du startet,
Setter du deg ned,
Holder lappen til hjertet og lukker øynene.
