At Komme Hjem

Sett deg godt til rette,

Finn en god sittestilling som er komfortabelt for kroppen.

Og for hver utånding lar kroppen synke litt mer inn mot underlaget.

Så der ligger i hver utånding en invitasjon til et dypere slipp nedad.

Og innåndingen merker vi blått.

Registrerer kroppen trekkværet inn.

Og utåndingen er en hjelper til å gi slipp og til å ankomme.

Lige her nå.

La oppmerksomheten bevege seg omkring i kroppen.

Så vi registrerer de steder der det føles litt oppspent.

Det vil som regel alltid være et enkelt sted eller to.

Og der er litt mer spenning.

Det å la oppmerksomheten bra omsorg for disse steder.

Og la invitasjonen til et slipp komme ved hver utånding.

Til å slippe litt dypere.

Lande.

Lige her nå.

Med dette øyeblikk.

Med denne versjonen av deg.

Med den nåværende tilstand.

Oppmerksomheten kunne for eksempel bevege seg hen mot skuldrene.

Et sted der det ofte bare er spenningsmønstre.

Et sted der det ofte bare er stress.

Og på en utånding gi slipp der.

Oppmerksomheten kunne også bevege seg ned til setemuskulaturen.

Som også er et sted der tid kan holde kontrollspenninger.

Merke inn i setemuskulaturen.

Og på en utånding gi litt dypere slipp ned mot underlaget du sitter på.

Merk så hele kroppen.

Og gi plass til hele kroppen som sitter her.

Med en innånding og et slipp på en utånding.

Så kunne vi la kroppen passe seg selv.

Og la oppmerksomheten vende seg hen mot verdtrekningen.

Vi legger merke til innånding og utånding.

Slik som den føles i kroppen.

Vi kan følge innåndingen fra innåndingens begynnelse.

Gjennom innåndingens forløp til innåndingens slutning.

Og der vær oppmerksom på mellomrommet.

Og der vær oppmerksom på mellomrommet mellom innånding og utånding.

Skifte herimellom.

Altså oppmerksomhet på utåndingen.

Utåndingens begynnelse,

Forløp og slutning.

Og en nytt skift mellom utånding og innånding.

Vi lutter henne innad mot åndedrette.

Og gir åndedrette plass.

Innånding og utånding.

Vi merker både kropp og åndedrette.

Precis som det måtte føles i kroppen,

Lino.

Og precis som åndedrette gjør seg,

Lino.

Merke hvordan det å bare være her og nå.

Å lutte innad mot det nåværende tilstand.

Det nåværende atmosfære i kroppen.

Rytme i hvertrekningen.

Og ta det forankret med deg.

Som øyeblikkene nå måtte utfalle seg.

Og med en utånding.

Ingen nær å være med.

Altså inn i livet.

Inn i dagen.

Når meditasjonen tar slutt.